Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i at mennesker aldri klarer å strekke til på egen hånd, men at Gud alltid har lagt en redningsvei klar. Med bildet av uklippet hår innledes tanken om å la Kristus være hodet og stole på Guds forståelse fremfor sin egen.
Hoveddelen går til 3. Mosebok 16 og forsoningsdagen, der offerhandlingene knyttes til Kristus som den villige, rene ypperstepresten. Særlig vekt legges på de to geitebukkene: den ene ofres for synden, den andre bærer folkets synder ut i ørkenen og forsvinner. Talen viser hvordan dette peker på at Kristus ikke bare tilgir synd, men fjerner den fullstendig, slik Hebreerne 10 bekrefter med løftet om at Gud aldri mer minnes synden.
Konklusjonen er en frimodig appell: troen hviler ikke på egen innsats, men på det fullførte offeret, og lytterne oppfordres til å gå inn for Gud uten frykt eller selvfordømmelse, fylt av takknemlighet over at synden er tatt bort for godt.
Skriftsteder i talen:
3. Mosebok 16:6-10
6. Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for sig og sitt hus. 7. Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. 8. Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel. [den onde ånd] 9. Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer. 10. Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel.
3. Mosebok 16:21-22
21. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil. 22. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.
Hebreerne 10:1-4
1. For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. 2. Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset. 3. Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder; 4. for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
| 