Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 4. Mosebok 14, der Israel i overmodig tross prøver å gå inn i løfteslandet på egen hånd, uten paktsarken og uten Moses, til tross for at Herren gjentatte ganger har vist sin trofasthet gjennom hele ørkenvandringen.
Gjennom bilder som Samuels kall, brønnene patriarkene må grave opp igjen, og bien som former sin dronning, viser talen at Guds folk i dag trenger å holde seg til Guds ord og hans bekreftelse fremfor egne ideer og planer. Guds vilje kjennes igjen ved at den stemmer med hans ord, lar seg gjennomføre i praksis, og skjer med et villig hjerte.
Talen peker på at Gud gjennom historien stiger ned for å utfri sitt folk, og at han i denne tiden kommer for å hente sin brud. Den ender som en appell om ikke å gå i egen kraft, men å si et helhjertet amen til Guds ord og holde fast ved ordet, arken og profeten han har satt iblant oss.
Skriftsteder i talen:
4. Mosebok 14:44
44. Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.
