Kort om talen
Talen handler om hvordan vi kan komme til Gud på en måte som gjør at Han lytter til oss – ikke gjennom krav, men med et ydmykt hjerte. Den tar utgangspunkt i kong Josafat, som møter en overveldende fiendehær, blir redd, og velger å vende seg i bønn til Gud fremfor å stole på egen styrke.
Bønnen hans går fra store ord om Guds makt til en ærlig erkjennelse av at han ikke vet hva han skal gjøre, men vender øynene mot Gud – og et menneske i forsamlingen bringer da et budskap fra Gud om at kampen ikke er deres, men Hans. Neste morgen går folket ut i lovsang i stedet for krig, og fienden går til grunne uten at Israel løfter et sverd.
Talen viser også at Josafat senere lærer av en feil og sier nei til det som drar ham bort fra Gud, og hovedbudskapet er at alt begynner med hjertet – når hjertet er i orden med Gud, kan vi be med tillit, fordi Han er både hellig og full av barmhjertighet.
Skriftsteder i talen:
1 Kongebok 22 (bakgrunn, kap. 19-kontekst)
1. Nu holdt de sig rolig i tre år; det var ikke nogen krig mellem Syria og Israel. 2. Men i det tredje år hendte det at Josafat, Judas konge, drog ned til Israels konge. 3. Da sa Israels konge til sine tjenere: Vet I ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria! 4. Og han sa til Josafat: Vil du dra med mig i krig til Ramot i Gilead? Josafat svarte Israels konge: Som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester. 5. Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier! 6. Da kalte Israels konge profetene sammen; det var omkring fire hundre mann; og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Herren vil gi det i kongens hånd. 7. Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? 8. Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds, men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så! 9. Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn! 10. Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer. 11. Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren…
2 Krønikebok 20:3-4
3. Da blev Josafat redd, og han v endte sig i bønn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda. 4. Og Juda samlet sig for å søke hjelp hos Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.
2 Krønikebok 20:12
12. Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt.
| 