Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om Elia i Første Kongebok 17,1, som talte med en slik autoritet at det hørtes ut som Gud selv talte. Temaet for kvelden er å bli så ett med Guds ord at man taler som Ordet, slik Elia gjorde.
Med utgangspunkt i Johannes 1,1 forklares det at Ordet ikke bare er bokstaver, men Kristus selv – åndelig mat som gir liv. Gjennom historien, fra Abraham til Luther og Wesley og fram til i dag, har troende mennesker levd ut sin del av dette Ordet, og et bilde av en bilrestauratør viser hvordan Gud med glede gjenoppretter det som er forkastet og ødelagt. Talen stiller spørsmålet om man selv har blitt budskapet, eller bare kjenner til det.
Mot slutten vises det til Åpenbaringen 10, der de siste mysteriene i Guds ord åpnes og forstås, noe som kan gi både glede og prøvelser. Talen avsluttes med en oppfordring om å ta imot og leve i Guds ord, slik at menigheten kan bli forent med Ordet – et verk det understrekes at Gud selv utfører.
Skriftsteder i talen:
1. Kongebok 17,1
1. Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord.
Johannes 1,1-4
1. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2. Han var i begynnelsen hos Gud. 3. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til. 4. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Johannes 1,12-14
12. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 13. og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 14. Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet (en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far) full av nåde og sannhet.
| 