Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om kong Hiskia i 2. Kongebok 18, som rev ned avgudshaugene i Juda og knuste kobberslangen Moses hadde laget – fordi folket hadde gjort den til en avgud, kalt Nehushtan, selv om den opprinnelig var fra Gud.
Hovedbudskapet er at gode intensjoner ikke er nok: noe som en gang var velsignet kan over tid ta Guds plass i hjertet, enten det er en gjenstand, en tjeneste eller en person. Taleren peker på at denne faren gjelder i dag også, i Laodikea-tiden, der lunkenhet og feil opphøyelse av mennesker kan snike seg inn selv blant dem som har tatt imot budskapet. Svaret er en sann tjeneste som holder ordet rent og peker mot Kristus alene, ikke mot seg selv.
Talen avsluttes med en bønn om nåde og skjelning, slik at lytteren kan klynge seg til Herren og rive ned det som uten å vite det har fått en plass som tilhører Gud alene.
Skriftsteder i talen:
2. Kongebok 18:3-6
3. Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort. 4. Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan. 5. Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham. 6. Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses.
| 