«Å hate sin bror»

Kort om talen

Talen tar utgangspunkt i 1 Johannes brev og kontrasten mellom lys og mørke, mellom broderkjærlighet og hat blant troende. Den starter med historien om Kain og Abel: Gud viser kjærlighet og åpner en vei tilbake til fellesskap, men Kain velger sin egen vei og lar misunnelse og hat vokse frem mot broren.

Hovedbudskapet er at den som hater sin bror, lever i mørke, selv om han sier han tilhører lyset. Talen peker på hvordan Jesus åpenbarer seg enkelt og nært iblant folk, gjennom hjelp, berøring og helbredelse, men mennesker overser det fordi de leter etter noe mer spektakulært, slik Israel klaget i ørkenen til tross for Guds tydelige nærvær.

Talen oppfordrer tilhørerne til å gjenkjenne og verdsette det Jesus gjør i deres midte, og til å velge broderkjærlighet fremfor hat. Den avsluttes med lesning fra 1 Johannes 4 om at Gud elsket oss først, og at fullkommen kjærlighet driver ut frykt, med et løfte om frimodighet på dommens dag gjennom nåden og evangeliet.

Skriftsteder i talen:

1 Johannes 2:3–6

3. Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. 4. Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; 5. men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. 6. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.

1 Johannes 2:9–11

9. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. 10. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. 11. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øine.

1 Johannes 3:10–15

10. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. 11. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, 12. ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror ihjel. Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige. 13. Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! 14. Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. 15. Hver den som hater sin bror, er en manndraper, og I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i sig.


 |