Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i takknemlighet for livet slik det er, og et vitnesbyrd om hvordan Gud grep inn i en vanskelig huskjøpsprosess. Derfra løftes blikket mot korset, der Jesu lidelse og ord «det er fullbrakt» blir stående som grunnlaget for alt det videre handler om.
Hovedtemaet er å lese mellom linjene i Guds ord. Med utgangspunkt i Jesaja 61 og Jesu opplesning av teksten i synagogen i Nasaret, vises det at Jesus stanset midt i verset – han utropte «et nådens år», men leste ikke videre til «en hevnens dag». Mellom disse to punktene ligger den tiden vi lever i nå, en innskutt periode av nåde før avslutningen kommer. Dette illustreres videre med historien om Abraham og Sara, med lignelser og bud som mer enn regler, og med fortellingen om kvinnen som rørte ved Jesu kappe mens han var på vei til et annet ærend – et bilde på hvordan Gud finner sin brud midt i det som ser ut som en avstikker.
Konklusjonen er at Guds ord aldri kan uttømmes, og at det alltid rommer mer enn det som står skrevet direkte. Talen ender i en oppfordring om å strekke ut hånden til Gud og til hverandre, og minne om at den samme kraften som gikk ut da kvinnen rørte ved Jesu kappe, er tilgjengelig i dag.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 1:1–2
1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jesaja 61:2
2. til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,
Johannes 14:21
21. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.
| 