Kort om talen
Talen handler om å leve under press som troende, både i bibelsk tid og i dag. Den tar utgangspunkt i personlige opplevelser og aktuelle nyheter som viser at samfunnet endrer seg raskt for kristne, men taleren kjenner likevel en glede i Herren som gir styrke midt i presset.
Gjennom fortellinger fra Daniels bok — ildovnen, løvehulen, Nebukadnesar og Belsasar — viser talen at Gud er større enn ethvert press og enhver prøvelse. Talen trekker også linjer til andre bibelske skikkelser som David, Rut, Josef, Jokebed og Jesus selv, som alle møter sterkt press, men finner vei gjennom tilbedelse, bønn og tillit til Gud.
Budskapet er at uansett hvilken form presset tar, kan det overgis til Gud, som er Herre over nasjoner, konger og alle omstendigheter. Talen avsluttes med en oppfordring til å løpe til Jesus og finne hvile og glede i Ham, uansett hva som skjer rundt oss.
Skriftsteder i talen:
Daniel 3 (Shadrak, Meshak og Abednego i ildovnen)
1. Kong Nebukadnesar gjorde et billede av gull, seksti alen høit og seks alen bredt, og stilte det op i Duradalen i landskapet Babel. 2. Og kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulde stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op. 3. Da kom satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn sammen til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op, og de trådte frem foran det billede Nebukadnesar hadde stilt op. 4. Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: 5. Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op. 6. Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn. 7. Så snart nu alle folkene hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og alle andre slags strengelek, falt alle folk, ætter og tungemål ned og tilbad det gullbillede kong Nebukadnesar hadde stilt op. 8. Men straks efter stod nogen kaldeiske menn frem og klaget på jødene. 9. De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evindelig! 10. Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt,…
Daniel 6 (Daniel i løvegraven)
1. Og mederen Darius mottok riket; han var da to og seksti år gammel. 2. Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap. 3. Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap. 4. Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. 5. Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham. 6. Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse. 7. Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig! 8. Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen. 9. Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles. 10. I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med e…
1. Peter 4,12-19
12. I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noget underlig; 13. men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. 14. Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder. 15. For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander sig i andres saker; 16. men lider han som kristen, da skal han ikke skamme sig, men prise Gud for dette navn. 17. For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18. Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 19. Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.
| 