Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 2. Samuel 5:18-25, om Davids to slag mot filisterne i Refaimdalen, og handler om hvordan Herren leder sitt folk – og hva som må ligge til rette hos den enkelte for å motta den ledelsen. Talen viser at å do fra seg selv daglig er en forutsetning for å bli ledet av Anden, med Kristus som den siste Adam som bilde på at det gamle livet må avsluttes for at det nye skal leve.
Videre viser talen at Guds ledelse er suveren og uforutsigbar: andre gang David møtte filisterne, svarte Herren annerledes enn første gang, og David matte vente bak fienden til han horte lyden av marsjering i morbærtrærne. Talen understreker at dette ikke kan kopieres eller gjentas etter en fast oppskrift – man må sporre Herren på nytt hver gang. Personlige vitnesbyrd om Guds timing i konkrete situasjoner illustrerer at denne ledelsen er praktisk og notidig. Et sitat fra Branhams tale «The Contest» knytter budskapet til ventingen på noe stort fra Herren, og Saul brukes som moteksempel på en som ikke klarte å vente på Gud.
Talen konkluderer med at å bli ledet av Gud betyr å do fra seg selv og sporre Herren – og deretter vente tålmodig til tegnet kommer, slik David ventet på lyden i morbærtrærne før han gikk til strid.
Skriftsteder i talen:
2. Samuel 5:24
24. og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
| 