Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i at ingenting er umulig for Gud, men at det finnes en vei dit — en prosess der adskillelse fra det som hindrer, åpner for kraften. Bildet er sola: Gud er alltid full av kraft, men skyer og snø kan legge seg imellom og stenge for virkningen i livet. Løsningen på det som plager oss, er ikke å kjempe mot det gang på gang, men å legge det på alteret, tro at det er dødt, og gå videre i tro.
Hovedbildet hentes fra Nehemja 13: presten Eljasjib gir en fiende av Israel et rom inne i tempelet, på plassen som tilhørte offergavene og tilbedelsen. Da Nehemja er borte, smuldrer ordningen opp, men når han kommer tilbake, kaster han ut det fremmede og renser husets rom. Det samme gjør Jesus når han går inn i tempelet og driver ut pengevekslerne — og det er rett etter denne renselsen han sier at den som tror uten å tvile, kan tale til fjellet og se det flytte seg.
Konklusjonen er at full adskillelse fra gamle, ugudelige ting er nødvendig for å bli et kraftfullt redskap — som vikingene som brente skipene sine og ikke hadde noen vei tilbake. Talen peker også på sabbatshvilen som noe som oppfylles i Kristus selv, og avslutter med en appell om å legge bort det som gjør oss kraftløse, komme inn til hans hvile og oppleve at det umulige blir mulig.
Skriftsteder i talen:
Markus 11:22-23
22. Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23. Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Romerne 8:28-39
28. Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt. 29. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre; 30. og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort. 31. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32. Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 34. hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 35. hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 36. som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 37. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 38. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39. hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
1 Peter 2:4-10
4. Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, 5. og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. 6. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme. 7. Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe, 8. disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt. 9. Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, 10. I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.
Nehemia 13:1-31
1. Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet, 2. fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse. 3. Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel. 4. Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus. 5. Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene. 6. Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise, 7. og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus. 8. Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret 9. og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der. 10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og f…
| 