Kort om talen
Det lir mot kveld, akkurat som for de to disiplene på veien til Emmaus. De hadde sett store ting og hørt store løfter, men skuffelsen fikk dem til å bevege seg bort fra fellesskapet. Da kom Jesus nær og åpnet skriftene for dem, punkt for punkt, og viste at alt som skjedde var forutsagt lenge i forveien. Talen spør om vi er like trege til å se at profetiene oppfylles foran oss nå, i vår egen tid.
Talen bruker bildet av en billedhugger som slår en bit løs fra en steinblokk for å forklare hvem bruden er: den delen av Kristus som er slått av og som bare passer ett sted, nemlig tilbake hos Ham. Djevelen prøver å holde denne delen borte med bitterhet, gamle konflikter og falske hierarkier, men bruden skal kjennes igjen på at hun holder seg til Guds ord.
Det avgjørende er at det ikke er nok å kjenne hjertet brenne mens skriften blir forklart. Disiplene stanset opp, ba Jesus bli, og først da de delte måltid med Ham ble øynene deres åpnet. Talen oppfordrer til det samme: å stanse opp, invitere Jesus inn og få et nært, levende forhold til Ham, ikke bare kunnskap om Ham.
Skriftsteder i talen:
Lukas 24:25-27
25. Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! 26. Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 27. Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
Lukas 24:29-31
29. Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 30. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 31. da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
| 