Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 5. Mosebok 13:13, om ugudelige menn som sto frem og forførte folket til å dyrke andre guder. Talen viser at forførelse begynner snikende, som et såkorn i jorden, og at man ofte ikke oppdager det før frukten kommer. Derfor løftes bror Branhams tjeneste frem som en øyetjeneste som advarer mot treet før det bærer dårlig frukt.
Videre viser talen, med eksempler fra Manasse og Akas, at forførelse også kan komme fra ledere og religiøse autoriteter, og at treenighetslæren pekes ut som et konkret eksempel på en slik forførelse i vår tid. Talen minner om at folket selv står ansvarlig for hva de tillater og hvem de følger, og at forførelsen også kan ligge i eget hjerte, som en liten vridning av noe som i utgangspunktet virker rett.
Til slutt peker talen mot Åpenbaringen 20:10, der all forførelse får sin ende, og oppmuntrer til å ta imot ordet som en åndelig vaksine som gjør at man kjenner igjen forførelsen når den kommer.
Skriftsteder i talen:
5. Mosebok 13:13
13. Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder — sådanne som I ikke kjenner —
2. Kongebok 21:11
11. Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting — gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,
2. Krønikebok 28:19
19. For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.
Jesaja 47:10
10. Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!
| 