Kort om talen
Talen tar for seg åndelig hukommelsestap – troende som har glemt hvem de er, hvor de kommer fra og hvor de er på vei. Utgangspunktet er at alt vi opplever åndelig må prøves mot Guds ord, ellers blir det vage drømmer og tolkninger uten fast grunn. Deretter leses Amos 3, om profeten som taler til et Israel som er blitt rikt og velstående, men samtidig har forlatt veien Gud har lagt for dem.
Kjernespørsmålet er hentet fra Amos 3:3: kan to vandre sammen uten å være enige? Talen viser hvordan symptomer på hukommelsestap – forvirring, glemt fortid, manglende gjenkjennelse – kan overføres til det åndelige, slik at man ytre sett virker troende, men innerst har glemt hvem man er. Som motbilde beskrives den kristne som kjenner sin åndelige slekt helt tilbake til pinsedagen og vet nøyaktig hvor han hører hjemme i Guds ord, mens dagens menighet sammenlignes med Laodikea – rik og selvsikker, men i virkeligheten fattig og blind uten å vite det.
Talen avsluttes med en bønn som også er en proklamasjon: at Gud skal vekke menigheten fra dette hukommelsestapet og føre den tilbake til bevissthet om hvem den er, hvor den kommer fra og hvor den skal. Budskapet er ikke ment som en anklage, men som en påminnelse om at det bare finnes ett sted å stå – i Guds ord.
Skriftsteder i talen:
Amos 3:1-2
1. Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land: 2. Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger.
Amos 3:3
3. Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?
| 