Kort om talen
Åndelig modenhet handler ikke om posisjon eller gruppetilhørighet, men om at Kristus får vokse i oss slik at vi kan ta ansvar, håndtere motstand og bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Talen tar utgangspunkt i Efeserne 4, der Paulus formaner en moden menighet til ydmykhet, tålmodighet og kjærlighet, og spør hva som egentlig kjennetegner åndelig modenhet.
Gjennom bilder som teskjematingen og ørnereiret vises det hvordan Herren lar ubehag og tukt drive oss fra å være avhengige spedbarn til selvstendige, trygge kristne. Modenhet viser seg i hvordan vi håndterer krenkelser, uenighet og prøvelser — ikke ved å ta parti eller spre baktalelse, men ved å tåle hverandre og la Kristi kjærlighet komme til uttrykk selv i vanskelige situasjoner. Jesus selv, erklært moden på forklarelsens berg, er forbildet vi skal se på.
Talen ender i en appell om aktivt valg: å legge av det gamle mennesket, ikle seg det nye, og bevisst velge ydmykhetens og sannhetens vei — slik bror Branham gjorde, med en pris, men også med herlighet. Målet er at sannhet, tro og kjærlighet skal forme oss slik at vi vokser opp til Kristus, hodet for legemet.
Skriftsteder i talen:
Efeserne 4:1–3
1. Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, 2. med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, 3. idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
Efeserne 4:13–14
13. inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 14. forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
Hebreerne 12:2
2. idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.
Hebreerne 12:6–8
6. for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. 7. Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? 8. Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
[wpcode id= «5291»]
| [wpcode id=»5267″] | [wpcode id=»5278″] |
| 