Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i profeten Amos’ ord om en åndelig tørke i landet — ikke sult etter brød, men etter å høre Herrens ord. Taleren peker på tegn på denne tørken i dag: menigheter som beveger seg bort fra Guds ord og mot underholdning og menneskelig lærdom, mens falske lærere omdefinerer det ordet sier.
Talen bruker historien om Elia og enken i Sarepta som bilde på tiden vi lever i. Midt i tørken blir enken, som bare har det siste av mel og olje igjen, bedt om å gi det hun har til Guds ord først, og fordi hun er lydig tar verken melkrukken eller oljekaret slutt.
Talen utfordrer lytteren til å sette Guds ord foran alt annet, selv når det krever tro midt i en tørr tid. Den peker til slutt på Jesus Kristus som det levende vann og på nadverdsbordet som tegn på at Gud fortsatt forsørger sitt folk midt i tørken.
Skriftsteder i talen:
Amos 8:11
11. Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord.
| 