«Onsdagsmøte: Autoritet, ikke din egen styrke»

Kort om talen

Talen handler om autoritet: Guds barn er ikke gitt egen kraft eller styrke, men autoritet i Jesu navn. Den tar utgangspunkt i at autoritet forplikter, men også letter byrden, fordi den troende ikke må produsere noe selv. Talen bygger på tekster som Lukas 10, Efeserne 1 og 6, og viser at det er himmelens makt som står bak den som tilhører Kristus.

For å forklare dette bruker talen et bilde fra en motorvei. En vanlig mann kan ikke stoppe trafikken, men en politimann kan, fordi hele samfunnet står bak ham. På samme måte adlyder de onde maktene ikke menneskelig styrke, men den autoriteten den troende er overgitt. Talen viser også at nidkjærhet ikke er nok. Judas og Saulus hadde begge en form for autoritet, men var likevel ikke rett med Gud, og bare Guds ord viser om man står rett.

Talen kaller til omvendelse, til et liv under Kristus og til å ta på Guds fulle rustning. Den advarer mot å synde med vilje og leve med en ytre form for gudsfrykt uten kraft. Hovedbudskapet er at den troende ikke trenger å streve i egen styrke, men kan takke for og leve i den oppstandelseskraften som allerede er gitt.

Skriftsteder i talen:

Romerne 8:9–17

9. Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. 10. Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 11. Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder. 12. Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet; 13. for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. 14. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! 16. nden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; 17. men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.

Efeserne 1:17–23

17. at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig, 18. og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, 19. og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, 20. som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, 21. over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, 22. og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, 23. som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Efeserne 6:10–18

10. For øvrig — bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 11. Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; 12. for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. 13. Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt. 14. Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje, 15. Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, 16. og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler, 17. og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, 18. idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,

2 Timoteus 3:1–5

1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3. ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4. svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5. som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende dig fra.

Hebreerne 10:26 (parafrase)

26. For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,

Jakob 2:18–26

18. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 19. Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 20. Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 21. Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22. Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 23. og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 24. I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 25. I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26. For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.


 |