Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i en enkel erkjennelse: mange kristne kjemper åndelige kamper i egen kraft og blir utslitte, i stedet for å hvile i at det er Den Hellige Ånd som håndhever Guds lov. Med Matteus 17:22-23 som grunntekst vises det at Guds Ord er en fast åndslov, like sikker som naturlover, og at Den Hellige Ånd er den som sørger for at loven blir oppfylt.
Talen viser forskjellen mellom makt og autoritet, illustrert med en politimann som stopper en bil uten selv å ha bilens kraft. Gjennom Romerne 13 og bror Branhams tale «The Restoration of the Bride Tree» forklares det at menigheten har fått autoritet — et slags skjøte — til å kreve tilbake det fienden har stjålet, og at fienden er lovlig forpliktet til å lyde. Dette krever tro og at man slipper egen strev, slik en fugl ikke flyr ved å løpe, men ved å slippe seg og la loven bære den.
Talen ender i bønn og proklamasjon over løftene for familie, helse og barn, og i sangene om at Herren strider for oss og at «Jesus er på linjen». Hovedbudskapet er at hvile, ikke strev, er nøkkelen, fordi Den Hellige Ånd håndhever loven på våre vegne.
Skriftsteder i talen:
Jesaja 53:5 / 1 Peter 2:24
5. Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.
Matteus 17:22–23
22. Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, 23. og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.
Matteus 18:19–20
19. Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen. 20. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.
Matteus 28:18
18. Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;
Romerne 13:1–7
1. Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, 2. så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. 3. For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 4. for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. 5. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. 6. Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. 7. Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!
| 