Kort om talen
Denne talen handler om hvilken autoritet den troende har fått i Kristus. Utgangspunktet er Salme 56, der David roper til Gud fra en presset og truende situasjon, men likevel velger å stole på Gud fremfor å frykte mennesker.
Hovedbudskapet er at Jesu død og oppstandelse gir den troende et slags juridisk «skjøte» på seier over synd, sykdom og djevelens makt. Gjennom bilder som et hus med en ulovlig okkupant, Jesu møte med fristelsen i ørkenen, og fortellinger fra Paulus’ tjeneste i Efesus, vises det at djevelen ikke har noen rettmessig makt over den som lever i lydighet mot Gud og holder fast på hans ord. Samtidig advares det mot at ulydighet kan gi djevelen en reell inngang, og derfor oppfordres det til ydmykhet og selvransakelse.
Talen bygger seg mot en sterk oppfordring: menigheten skal reise seg, proklamere sin rett i Kristus og minne djevelen på at hans tid er over. Den avsluttes med bønn om at hver enkelt skal forstå og gjøre krav på det Jesus har vunnet for dem gjennom sin død på Golgata.
Skriftsteder i talen:
- Matteus 4:1-11
- Judas 1:9
- Salme 56:4-5 (gjentatt i v.11-12)
| 