«Onsdagsmøte: Avvisning»

Kort om talen

Talen tar utgangspunkt i avvisning og i spørsmålet om hva som skjer i oss når vi enten holder fast ved Kristus som hodet, eller slipper ham. Taleren viser at sann og falsk inspirasjon virker med de samme mekanismene, og går til Lucifer, Moses og hebreerne i Egypt for å vise hvordan selvopphøyelse og kjødelige tanker kan gro, selv hos dem Gud har kalt.

I hovedinnholdet leser taleren Kolosserne 2:18–19 og peker på at kjernen i all åndelig forførelse er at man ikke holder fast ved hodet. Da blir «jeg» sentrum, og åndelighet blir ofte bare pent pakket inn kjødelighet. Taleren bruker seg selv som eksempel på hvordan frykt for avvisning kan føre til tilbaketrekning, en egen «åndelig» lære og til slutt åndelig død. Alt vi møter, må derfor prøves: Er dette koblet til Kristus, under ledelse av Ordet? Legemet, altså fellesskapet, er Guds middel til å prøve tanker og helbrede sår, og den som isolerer seg, er fortsatt bundet av menneskefrykt.

Til slutt er budskapet at sårene etter avvisning er reelle, men at helbredelsen kommer fra Kristus gjennom fellesskapet med andre troende. Vi skal tåle, tilgi og ydmyke oss overfor hverandre. Taleren oppfordrer til å flykte til Kristus, overgi saken til ham og la ham være hodet i alt.

Skriftsteder i talen:

Ordspråkene 29:25

25. Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

Matteus 22:37–40

37. Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. 38. Dette er det største og første bud. 39. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. 40. På disse to bud hviler hele loven og profetene.

1. Korinter 12:21

21. ¥iet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;

1. Korinter 14:29

29. Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

Kolosserne 2:18-19

18. La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn 19. og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.