Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i presset mange kristne kjenner fra familie, venner og arbeidsplass, og stiller spørsmålet om hva man egentlig bekjenner når presset kommer. Jesus omtales som «vår bekjennelses apostel og øversteprest» — når noen åpent sier det de tror, trer hans tjeneste som øversteprest i kraft.
Talen viser til Jesu ord om at den som bekjenner ham for mennesker, blir bekjent for Faderen, mens den som fornekter ham, blir fornektet. Jesus sier han ikke kommer for å gi en behagelig fred, men et sverd som skjærer bort det som binder til verden, også presset fra nære relasjoner. Ekte bekjennelse er å si det samme som Gud sier, ikke egne meninger, i motsetning til de som forlot Jesus fordi de var uenige med ham.
Talen understreker at det koster å følge Jesus — man blir skåret løs fra det som er trygt og kjent. Men den som bekjenner ham, har en øversteprest som står ved sin side, og talen avsluttes med en appell om å velge Jesus først og bekjenne ham åpent.
Skriftsteder i talen:
Matteus 10:32-33
32. Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen; 33. men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.
Hebreerne 3:1-4
1. Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, 2. han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus. 3. For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv. 4. Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
| 