Kort om talen
Salig er den som Gud viser til rette. Denne søndagens tale fra Opstad tabernakel handler om formaningens plass i Guds menighet, og tar utgangspunkt i et bilde av Den Hellige Ånd som en trofast «vaktmann» og veileder – slik en ingeniør må justere en vei etter terrenget, må Gud noen ganger korrigere kursen i våre liv for at vi skal nå målet.
Gjennom flere bibeltekster, blant annet fra Esekiel, Ordspråkene og Sefanja, vises det at formaning ikke er straff, men et uttrykk for Guds kjærlighet og omsorg. Talen advarer mot å høre Guds ord uten å leve etter det, og løfter samtidig frem Jesu fullkomne offer som gjør troende hellige og fullkomne. Den som bevisst fortsetter å synde etter å ha lært sannheten å kjenne, står i en alvorlig posisjon, men budskapet ender ikke i dom.
Talen avsluttes med et sterkt håp og en oppfordring: ikke miste frimodigheten, men holde fast ved troen og vente på Herrens gjenkomst. Lytteren oppmuntres til å ta imot formaning med et ydmykt hjerte, søke fellesskap med andre troende, og la Guds ord få sin rette plass i hjem og menighet.
Skriftsteder i talen:
Job 5:17
17. Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Ordspråkene 1:2-10
2. Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; 3. av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; 4. de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. 5. Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6. Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter. 7. frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer. 8. Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! 9. For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals. 10. Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Ordspråkene 3:11-18
11. Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig! 12. For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær. 13. Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; 14. for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. 15. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. 16. Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre. 17. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. 18. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
Ordspråkene 6:20-23
20. Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! 21. Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22. Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. 23. For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
Ordspråkene 10:17
17. En vei til liv [de. en veileder til lykke og velsignelse.] er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Hebreerne 10:35-39
35. Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn! 36. For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt. 37. For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge; 38. men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham. 39. Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Hebreerne 13:22
22. Jeg ber eder, brødre, ta dette formaningens ord vel op; for jeg har skrevet til eder i korthet.
| 