Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i en hjemkomst og en dramatisk hendelse rett før møtet, og understreker at forsamlingen er en familie som har omsorg for hverandre og at Herren selv har omsorg for oss. Talen minner om at vi må la Guds ord korrigere sansene våre, ikke omvendt.
Hovedbudskapet handler om hvordan sann forkynnelse blir til: en plutselig inspirasjon om å ikke spise blod fører inn i Apostlenes gjerninger 15, der apostlene avviser at hedningene må holde Moseloven for å bli frelst, fordi frelsen er av nåde alene. Gjennom Peters syn og Jakobs uttalelse i apostelmøtet vises et mønster — når en åpenbaring eller idé kommer, må den prøves mot Skriften og finne sin plass der, slik Jakob henter rekkefølgen avguder, blod, kvalt og hor direkte fra 3. Mosebok 17 og 18. Talen viser dermed at ekte lære alltid har sin rot i Guds ord, ikke i egne tanker eller gode idéer.
Talen avsluttes med en oppfordring om å forkynne hele Guds råd — også de sidene ved troen vi lett overser, som blodet — og om å søke Herren med større iver i disse siste tider, med bønn om helbredelse og om at Han får førsteplass i menigheten.
Skriftsteder i talen:
Apostlenes gjerninger 15:20
20. men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Apostlenes gjerninger 15:29
29. at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Romerne 2:13
13. for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
Romerne 2:14-25
14. For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; 15. de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem — 16. på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus. 17. Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud 18. og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven, 19. og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20. en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: 21. du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? 22. du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer? 23. Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! 24. For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er. 25. For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
Efeserne 2:8 (parafrase)
8. For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,
| 