Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i disiplenes bønn til Jesus: «Herre, lær oss å be», og går videre til Lukas 11 hvor Jesus gir dem Fadervår. Før selve bønnen ser talen på den tidlige menighetens utfordringer med å legge bak seg gammel tankegang, og trekker en linje til norsk kristenhet i dag, som oppfordres til å legge bak seg tung, fordømmende arv og heller se seg selv som Guds barn.
Deretter går talen gjennom Fadervår ledd for ledd: adresseringen til Gud som stor og hellig, bønnen om at hans rike og vilje skal skje, bønnen om det daglige brød, og bønnen om tilgivelse. Det legges særlig vekt på at tilgivelse ikke er valgfritt — den som ikke kan tilgi andre, mottar heller ikke selv tilgivelse. Talen berører også bønnen om å bli ledet bort fra fristelse og bevart fra det onde.
Konklusjonen er at Fadervår ikke er en formel eller et ritual, men et uttrykk for et oppriktig hjerte som ærlig ber om det det trenger. Talen avsluttes med en oppfordring til å ære Gud for hvem han er, ikke bare for det han gjør.
Skriftsteder i talen:
Lukas 11:1b
1. Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
| 