Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Salme 27 og handler om bortrykkelsen. David bekjenner at Herren er hans lys og frelse, og at han derfor ikke frykter fiender eller forfølgelse. Men David ber også om én ting: å få bo i Herrens hus og se hans skjønnhet, altså Guds ord og planer.
Talen viser hvordan Gud gjemmer sine i sitt tabernakel «på den onde dag» – en ondskap som vokser og gjør det stadig vanskeligere å stå for kristen tro. Bruden er trygg fordi hennes fokus er Kristus, ikke fordi hun selv er sterk. Bildet av en kinesisk pantelapp illustrerer hvordan bruden må passe sammen med Kristus, slik to revne deler av samme stykke passer sammen. Fortellingen om Rebekka som vanner Eliesers kameler viser hvordan det å tro og leve i Guds ord bærer bruden fram til møtet med brudgommen.
Talen understreker at det nære forholdet til Kristus ikke starter etter bortrykkelsen, men må leves ut nå. Møtet avsluttes med nattverd, der forsamlingen oppfordres til selvprøvelse og til å ta imot Kristus som banker på døren.
Skriftsteder i talen:
Salme 27:1-3
1. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? 2. Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. 3. Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.
Salme 27:4
4. n ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
Salme 27:5
5. For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
| 