Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Åpenbaringen 19, der bruden har gjort seg rede til Lammets bryllup, og stiller spørsmålet om vi virkelig er Kristi brud, eller bare menighetsmedlemmer. Å gjøre seg rede beskrives som en aktiv prosess: en bestemmelse, en vandring og et kjærlighetsforhold til Kristus, ikke en passiv venting.
Gjennom en ekteskapsanalogi vises det at bruden ikke er den gamle naturen forbedret, men en helt ny skapelse i Kristus, uten forbindelse til det gamle. Talen advarer også med eksempler fra kirkehistorien om hvordan menigheter har mistet den apostoliske kraften og latt en antikristånd overta når Guds ord og tjenester forkastes.
Talen ender i en klar appell: ikke vær bare født inn i en organisasjon, men bli født av Gud, legg bort det som hindrer, og gi hele hjertet til Kristus mens det ennå er tid. Den peker mot lengselen etter bryllupsfesten i himmelen og understreker at det avgjørende ikke er hvordan vi ser på Kristus, men hvordan Han ser på oss.
Skriftsteder i talen:
2 Korinterne 5:17
17. Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!
Åpenbaringen 3:14
14. Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning:
Åpenbaringen 19:7-8
7. La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede, 8. og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.
| 