Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Jesaja 40:29-31 om at de som venter på Herren, får ny kraft og løfter vingene som ørner. Dette verset blir stående som et anker gjennom hele forkynnelsen: det er ikke de som strever eller produserer som får kraft, men de som venter.
Ut fra Åpenbaringen 19:7-8 løftes brudemotivet frem — menigheten lever i en ventetid før bryllupet, og bruden må forbli ren og ikke blande seg med fremmed lære. Som eksempel brukes Eva, som ikke klarte å vente på Guds løfte og lot seg forføre av slangen, og talen trekker linjen videre til hvordan menigheten gjennom historien på samme måte har hatt vanskelig for å vente og i stedet blandet seg med andre læresetninger. Fra Matteus 22 utlegges bryllupslignelsen: alle gjester får en bryllupsdrakt ved døren, men den som har sneket seg inn uten å gå gjennom døren og uten drakt, blir avvist — det finnes ingen snarvei inn i Guds rike utenom Kristus og Den Hellige Ånd.
Talen ender med et kall til å vente på Herrens tid og løsning fremfor å ta saken i egne hender, slik personer som Sara og Saul gjorde. Budskapet avsluttes med håp og glede: Herren har en brud som venter i hvile og tillit, og de som venter på ham skal få ny kraft og gå inn til bryllupsfesten sammen med ham.
Skriftsteder i talen:
- Åpenbaringen 19:7-8
- 1. Mosebok (Adam/Eva-beretningen)
- Jesaja 40:29-31
| 