Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 5, der Jesus utfordrer dem som holder fast på det historiske uten å gjenkjenne Guds Sønn når Han trer frem i sin egen tid. Gjennom de tre kvinnene Hagar, Sara og Maria tegnes et bilde av menighetens historie, der Maria og fødselen av Jesus representerer den rene, ubesmittede åpenbaringen som nå er gitt tilbake til menigheten i vår tid.
Talen viser hvordan Maria selv, i episoden med Jesus i tempelet, et øyeblikk tvilte på og korrigerte det hun selv hadde vært vitne om — et bilde på hvordan mange i dag møter det åpnede Ordet med motstand i stedet for tro. Med utgangspunkt i den rike unge mannen fra Markus 10 utfordres lytteren personlig: hva er det som hindrer et fullt og helt liv med Jesus, til tross for en ytre riktig og lydig tro?
Talen ender i en direkte appell om å legge alt annet til side og svare ja til Jesus i dag, uten å utsette det.
Skriftsteder i talen:
Mark 10:17-31
17. Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? 18. Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. 19. Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor. 20. Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. 21. Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! 22. Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik. 23. Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike! 24. Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! 25. Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. 26. Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? 27. Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud. 28. Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig. 29. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brød…
Luk 1:26-38
26. Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 27. til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. 28. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! 29. Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. 30. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; 31. og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33. og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 34. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 35. Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. 36. Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. 37. For ingen ting er umulig for Gud. 38. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Joh 5:35-47
35. Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys. 36. Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig. 37. Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse, 38. og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke. 39. I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; 40. og I vil ikke komme til mig for å få liv. 41. Jeg tar ikke ære av mennesker; 42. men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. 43. Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot. 44. Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke? 45. I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til. 46. For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; 47. men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
1. Mos 16:1-3
1. Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar. 2. Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd. 3. Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land.
1. Mos 18:9-15
9. Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet. 10. Da sa han: [Herren] Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. 11. Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 12. Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 13. Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel? 14. Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn. 15. Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.
| 