Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Lukas 2 og historien om Jesus som tolvåring i tempelet. Gjennom denne fortellingen vises det hvordan jomfrufødselen utelukker all menneskelig ære, og hvordan tre kvinner i Skriften – Hagar, Sara og Maria – blir bilder på tre ulike tider i menighetens historie og deres forhold til Guds løfte.
Vendepunktet kommer når Maria etter tre dager finner Jesus igjen i tempelet og i sin bekjennelse glemmer den overnaturlige fødselen. Det blir et bilde på hvordan vantro og menneskelige meninger kan snike seg inn i menigheten selv helt mot slutten. Jesu svar peker tilbake til Faderens forretninger, forklart som at Guds ord i denne siste tiden blir stadfestet og åpenbart fullt ut. Talen understreker at det er Kristus selv, ikke noe kirkesamfunn eller menneskelig tanke, som må vokse fram i den enkelte troende.
Talen ender med en oppfordring til å ta imot hvert ord fra Gud uten å blande inn egne meninger, selv om det betyr å bli annerledes og stå alene. Den avsluttes i bønn om styrke til å holde fast ved ordet helt til slutten.
Skriftsteder i talen:
- Galaterne (trellkvinne/fri kvinne)
- Lukas 2:49
| 