Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i fortellingen om Moses som kom ned fra Sinai med et strålende ansikt, dekket til fordi folket fryktet herligheten. Paulus’ spørsmål danner nerven i budskapet: hvis den gamle, forbigående pakten hadde herlighet, hvor mye større er da herligheten i den nye pakten som forblir?
Taleren peker på at det fortsatt finnes et dekke i dag — religiøse systemer, konfesjoner og menneskeskapte former som legger seg mellom sjelen og Kristus og forherder sinnet. Men når hjertet vender om til Herren, blir dekket tatt bort, og den som ser Herrens herlighet med avdekket ansikt blir forvandlet fra herlighet til herlighet. Dette knyttes til vår egen tid: Guds herlighet er avdekket, og konfesjonsforheng utfordres fordi Kristus trer tydelig frem for denne generasjonen.
Konklusjonen er en oppfordring om å la ingenting komme mellom seg selv og Kristus — ikke personer, systemer eller lærdommer — men hvile i den åpenbaringen som allerede er gitt. Talen avsluttes med bønn for menigheten og for dem som har falt fra, og med en stille visshet i forsamlingen om at Herren er trofast og at dekket virkelig er tatt bort.
Skriftsteder i talen:
- 2. Mosebok 34:29-35
- 2. Korinterbrev 3:7-11
- 2. Korinterbrev 3:18
| 