/ 726

Daglig brødDaily Bread

Rolig som Elia

Calm Like Elijah

Fullkommen troPerfect Faith

William Branham · 63-0825E

Ville ikke det vært vidunderlig I kveld om alle som kommer I bønnekøen sier: "Jeg er en Kristen. Jeg har ingen fordømmelse. Jeg vet at mitt hjerte ikke fordømmer meg. Noe sier meg at kvelden i kveld er slutten på min lidelse. " Du går herfra med noe. Samme hvor mye du kommer med dine følelser, hvor mye du gjør, det vil ikke virke før denne fullkomne troen har manifestert og identifisert seg i deg som en substans. Når den er der er det ingenting som kan riste deg fra den.

Om du hadde kreft, og legen fortalte deg i går at dø vil dø før mandag morgen, ditt hjerte er borte, pusten er borte, kreften har spist deg opp, blodet ditt fullt av kreft, samme hva det er, og noe kommer med denne substansen av ekte tro, fullkommen tro ble gjort til en substans i deg, du ville le legen opp i ansiktet.

Du ville være som den gamle Elias når han gikk opp og ned foran avguden og sa: "Hvorfor roper dere ikke litt høyere? Kanskje han har falt i tanker. " Han visste hva han ville gjøre, fordi Gud hadde fortalt ham hva som ville skje." Han sa:"La den gud som svarer med ild, være Gud."

De sa: "Vi godtar det forslaget." Og de fylte vann på alterne. Og de skar seg selv, de gjorde alt mulig og ropte: "O Baal, O Baal, svar oss. " Elias var bare helt rolig. Ha sa: "Rop litt høyere," han sa: "kanskje han har falt i tanker. Kanskje han er på fisketur. Kanskje han holder på med noe annet. (Ser dere?) Han er ute et sted." Gjorde bare narr av dem, for han vist hva som ville skje.

Å, se når han fikk alt i orden, gikk frem der og sa: "Herre Gud til Abraham, Isak og til Israel." Han kalte ham ikke ved navnet Jakob, "shyster" (betyr en skruppelløs advokat – red.) Han kalte ham Israel en "Prins for Gud." "Abrahams, Isak og denne Prinsen (Jakob), la det bli kjent i dag at jeg er Din tjener, og jeg har gjort dette, ikke etter mitt ønske, ikke noe jeg har funnet på, men på Din befaling har jeg gjort dette. Din vilje, du sa hva jeg skulle gjøre. Du viste meg at disse tingene ville være her. Nå, jeg har tømt vann på alteret. Jeg har gjort alle disse tingene på Din befaling. Nå, la det bli kjent." Og når han sa dette, falt ilden fra himmelen. Han var så overbevist at den ville falle, fordi han hadde substansen. Hvorfor? Ordet sa det.

Daglig lesing: 1 Kongebok 18, Ordspråkene 21, Nahum 1, 2 Peter 3

Wouldn't that be wonderful tonight if everybody come in that prayer line, say, "I am a Christian. I have no condemnation. I know that my heart condemn me not. Something tells me that tonight's the end of my suffering." You're going away from here with something. No matter how much you come in emotion, how much you do, it won't work until that perfect faith has manifested and identified itself in you as a substance. When it's there, then nothing's going to shake you from it.

If you had cancer, and the doctor told you yesterday that you'd be dead before Monday morning, all of your heart, your respiration's gone, the cancer's eat you up, your bloodstream's become completely cancer, whatever it is, and something come with this substance of this genuine faith, perfect faith was made a substance in you, you'd laugh in that doctor's face.

You'd be like old Elijah when he walked up and down before the idol and said, "Why don't you call a little louder? Maybe he's pursuing." He knowed what he was going to do, because God had told him what was going to happen. He said, "Let the god that answers by fire, be God."

They say, "We'll take that proposition." And they poured water upon the altars. And they cut themselves, and they done everything, and called, "O Baal, O Baal, answer." Elijah was just as calm as he could be. He said, "Call a little louder," said, "maybe he's pursuing. Maybe he's on a fishing trip. Maybe he's doing something else. (You see?) He's out somewhere." Just made fun of them, because he knew it's going to happen.

Oh, watch when he got everything in order, walked out there and said, "Lord God of Abraham, Isaac, and of Israel." He never called him by his name Jacob, "shyster." He called him Israel, "prince with God." "Lord God of Abraham, Isaac, and of that Prince (Jacob), let it be known today that I am Your servant; and I've done this, not at my desire, not at my make up, but at Your command I have did this: Your will, You told me what to do. You showed me these things would be here. Now, I've poured the water upon the altar. I've done all these things according to Your command. Now, let it be known." And when he said that, fire fell from the heavens. He was just as confident it was going to fall, because he had the substance. Why? The Word said so.