Og legg merke til, hun var ikke egoistisk. Når Gud hørte henne og besvarte hennes bønn og gav henne en sønn så gav hun ham tilbake til Gud. Og fordi hun var villig til ikke å være egoistisk etter at Gud hadde besvart hennes bønn, så gav Han henne en profet. Å, det var en ekstra velsignelse. Å, han er bare helt full av dem, de små ekstra tingene som Han gir. Ikke bare en sønn, men en profet. Og det hadde ikke vært åpne syner i mange, mange år i Israel. Samuel, den første profeten på mange, mange år fordi en mor ble desperat over at hun ikke kunne få barn og hun var over den fruktbare alderen, kanskje seksti eller sytti år gammel. Og hun ba med desperasjon, hun måtte få dette barnet! Hva var det. Gud, hadde talt til henne, uten tvil.

Du kan ikke bli desperat før Gud taler til deg. Å, Menighet, stå opp og ryst deg selv! Klyp deg i samvittigheten, vekk deg selv opp i denne time! Vi må bli desperate, eller forgå! Det kommer noe frem fra Herren! Jeg kjenner det som SÅ SIER HERREN. Det kommer frem noe og vi må være desperate. Det handler om Liv og død. Det vil passere gjennom oss og vi vil ikke se det.