Daglig brødDaily Bread
Den boblende kilden
The Bubbling Spring
BenådetPardoned
Vi kneler ned om kvelden og sier: «Herre, velsign den og den, og gjør dette og hjelp John, gjør alt dette.» Du gjør Gud til en maskot, eller du gjør Ham til en slags visergutt. «Gud gjør dette og gjør dette. Det er ikke slik Jesus lærte oss å be. Han sa vi skulle be slik: «Fader vår, Du som er i himmelen. Helliget være Ditt Navn. Komme ditt Rike. Skje Din vilje som i himmelen, så også på jorden. Men vi prøver å befale Gud hva Han skal gjøre for oss. Og det er grunnen til at menigheten kjølner. Det er derfor den store vekkelsen som traff landet og har brakt millioner inn i menigheten, de har kommet dit at de bruker disse opplevelsene som en tradisjon i stedet for å være gudfryktig sorgfulle, og la den Hellige Ånd gjøre sitt embedes tjeneste i deg, og å skape i deg et nytt liv, og gjøre deg så sulten etter å komme på møte at du ikke klarer å holde deg unna. Da, det er det det er. Ikke å signere billetter eller bli medlem og så videre. Det er å ha Kristi liv i deg, at Han lengter etter å gå. Det er noe inne i deg som dytter deg.
Som jeg sa til en ung mann i går i en samtale, et lite interview. Jeg sa at jeg brukte å passere forbi en liten kilde den gang jeg var viltvokter i Indiana. Det var alltid den lykkeligste kilden jeg har sett i hele mitt liv. Kjempeflott kilde i Indiana, de bobler med dette fine kalde kalkstensvannet. En dag satte jeg meg ned ved kilden for å snakke med den, slik som jeg tenker Moses hadde sittet ved den brennende busken for å snakke med den. Og jeg sa: «Lille kilde, hva er det som gjør deg så lykkelig at du bobler hele tiden? Om jeg kommer her om vinteren så bobler du. Om jeg kommer om våren, høsten eller sommeren, samme når det er så bobler du. Er du så lykkelig kanskje fordi kaninene kommer og drikker av deg?»
Nå, om han kunne snakke ville han si: «Nei, det er ikke det.»
Jeg ville si: «Kanskje det er fordi rådyrene kommer forbi og drikker av deg.»
Han ville si: «Nei det er det ikke.»
Jeg ville si: «Nå, kanskje det er fordi jeg kommer forbi en gang i blant og drikker av deg.»
«Nei det er ikke det. Jeg er glad for at de alle kommer og drikker, men det er ikke grunnen til at jeg bobler hele tiden.»
«Vel, hva er det som får deg til å boble slik? Hva er det som gjør deg så lykkelig at du alltid veller frem?»
Om han kunne tale ville han si: «Det er ikke meg. Det er noe bak meg som skyver meg.» Slik er det med den kristne opplevelsen. Det er ikke noe som du prøver å arbeide opp. Det er noe bak som arbeider i deg. Det er Evig Liv som kommer opp, veller frem. Som Han sa til kvinnen ved brønnen: «Det vil være kilder av vann som veller frem til Evig Liv.» Det er noe inne i tilbederen når han er identifisert med Kristus fordi han vet at han er levende. Men vi vil ikke at det skal bli en tradisjon.
We kneel down at night and say, "Lord, bless So-and-so, and bless So-and-so, and do this, and help John, do all this." You make God a mascot, or you make Him some kind of an errand boy. "God, You do this, and You do this, and You do this." That's not the way Jesus told us to pray. He said to pray like this, "Our Father Who art in heaven, hallowed by thy Name. Thy Kingdom come. Thine will be done in earth, as it is in heaven." But we try to order God what to do for us. And that's the reason the church is cooling off. That's why the great revival that's just struck the land has put millions into the church, they have got to a place that they're using these experiences, and so forth, as a tradition instead of being godly sorrowful, and letting the Holy Spirit do the work of His office within you, and creating in you a new life, and making you so hungry to go to church that you can't stay away from church. Then that's what it is. Not to sign tickets and join and so forth. It's to be have the life of Christ in you, that He just longs to go. There's something within you pushing you.
As I was saying to a young man yesterday in a talk, a little interview, I said I used to pass by a little spring when I was a game warden in Indiana. It was always the happiest spring I ever seen in my life. Great springs in Indiana, they bubble up with that fine cold water, of limestone water. And one day I set down by the spring to talk to it, just like I guess that Moses would've set to the burning bush, to speak with it. And I said, "Little spring, what makes you so happy that you're bubbling all the time? If I come here in the wintertime, you're bubbling. If I come spring, autumn, summer, whenever it is, you're bubbling. Is it because that maybe, perhaps, you're so happy that the rabbits come and drink out of you?" Well, now, if he could talk, he'd say, "No, that's not it."
I'd say, "Well, maybe because deers come by and drink out of you."
He'd say, "No, that's not it."
I'd say, "Now, well, maybe it's because I come by once in a while and drink from you."
"No, that's not it. I'm glad that they all come and drink, but that's not the reason that I'm bubbling all the time."
"Well, what makes you bubble like that? What makes you so happy; always gushing up?"
If he could talk he'd say, "It's not me. It's something behind me pushing me." That's the way it is with a Christian experience. It isn't something that you're trying to work up. It's something behind working in you. It's Eternal Life that's moving up, gushing up. As He told the woman at the well, "It'll be wells of water springing up into Eternal Life." It's something within the worshipper when He's been identified with Christ because he knows that He is alive. But we don't want it to become a tradition.