Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i at Jesus ikke bare er kjærlighet, men også har en klar lære og vei han vil at vi skal følge – målet er å bli likedannet med Kristus. Det er likevel ikke egne gjerninger eller selvpining som fører nærmere Gud; det var Kristus selv som bar syndebyrden og led i vårt sted, og vi får leve i frihet og takknemlighet for det.
Videre går talen gjennom Bergprekenen og løfter fram de ydmyke og fattige i ånden som skal arve jorden. Gjennom bror Branhams tale «Kløften» illustreres en ødeleggende, grådig menneskeånd – sett i kolonihistorie og naturutnyttelse – som står i kontrast til Jesu ydmykhet, beskrevet gjennom bildet av det spede lammet som overgir seg fullstendig. Talen trekker også inn Åpenbaringen 11 om de to vitnene og forbinder dette med løftet om at de som ødelegger jorden selv skal ødelegges, mens de ydmyke skal arve den.
Konklusjonen er en appell om å ta imot Kristi Ånd, avvise den stolte og ødeleggende ånden i tiden, og leve ydmykt slik Jesus levde. Talen peker til slutt mot håpet om Den hellige ånd som innsegl inntil forløsningens dag, når legemene forvandles.
Skriftsteder i talen:
Matteus 5:3
3. Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
Matteus 5:5
5. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
| 