Kort om talen
Talen handler om den femfoldige tjenesten, og starter med at taleren korrigerer seg selv: han hadde tidligere uttalt seg om Evald Frank uten å ha lest hva han faktisk skrev, og legger nå Franks syn og profetens eget vitnesbyrd side om side, uten polemikk.
Ut fra Efeserne 4 vises det at Kristus, som Herre over alt, gir tjenestegaver til menigheten for å utruste de troende til tjeneste, ikke for å bygge store og kjente forkynnere. Et sentralt budskap er at en pastors meninger aldri må bli et absolutt for tilhørerne — tjenesten peker mot budskapet, den er ikke selv målet. Når man møter sammensatte eller omstridte spørsmål i budskapet, oppfordres menigheten til ydmykhet og bønn om visdom fremfor skråsikre personlige meninger, med Paulus som forbilde på en tjeneste ledet av Ånden fremfor tradisjon.
Talen avsluttes med at å følge Kristus også innebærer å bli misforstått og bære vanære, men med trøsten om at Herren ser og at de troendes borgerrett er i himmelen. Den ender i en stille bønn om at menigheten skal smelte sammen med Guds vilje.
Skriftsteder i talen:
Efeserne 4:11-12
11. Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, 12. forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
Efeserne 4:14-15
14. forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, 15. men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
| 