Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 1. Johannes 2:3-5 og handler om den første kjærligheten. Talen understreker at det å kjenne Herren og holde Hans bud ikke handler om menneskelig strev eller selvdisiplin, men om overgivelse – om å erkjenne at vi ikke har noe i oss selv som kan behage Gud, og at det er i den tomheten Den Hellige Ånd kan fylle oss.
Talen bruker Efesus-menigheten i Åpenbaringen, som forlot sin første kjærlighet, og Israels historie da folket krevde en konge i stedet for Guds ledelse, som bilder på faren for å bytte ut Guds ledelse med organisering og menneskelige systemer. Et sentralt poeng er at Gud er kjærlighet som sin natur, ikke som noe Han anstrenger seg for å gjøre. Historien om Naaman, som måtte dype seg syv ganger i Jordan, illustrerer at overgivelse kan være en smertefull, men nødvendig prosess fram mot renselse.
Mot slutten leses hele 1. Korinterbrev 13, som samler talens budskap om at alt uten kjærlighet er meningsløst. Talen avsluttes med en bønn om tilgivelse for å ha forlatt den første kjærligheten og om hjelp til å legge ned byrder, med en påminnelse om Jesu ord om hvile for dem som strever.
| 