Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Romerbrevet 5, og taleren deler den gleden han selv kjenner ved å lese kapittelet, der vi får høre at vi har fred med Gud og adgang til nåden.
Hovedvekten ligger på sammenligningen mellom Adam og Jesus: Adams ulydighet førte død og synd inn i menneskeslekten, mens loven kom for å avsløre hvor syndige vi er. Men der synden ble stor, blir Guds nåde enda større, og Jesu lydighet gir rettferdighet og liv til alle som tar imot den.
Målet er ikke å bli værende i synden, men å bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd, slik at nåden får herske gjennom rettferdighet til evig liv. Talen ender i bønn om at denne nåden må prege familier og generasjoner videre.
Skriftsteder i talen:
Romerbrevet 5:1–2
1. Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, 2. ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet;
Romerbrevet 5:3–4
3. ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4. og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp,
Romerbrevet 5:6–8
6. For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7. For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig — for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø — 8. men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.
Romerbrevet 5:12
12. Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle —
Romerbrevet 5:17
17. For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.
Romerbrevet 5:20b–21
20. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,
| 