Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Lukas 5, der Jesus kaller tolleren Levi og setter seg til bords med syndere mens fariseerne reagerer. Jesus svarer at det er de syke som trenger lege, ikke de friske — et bilde på at Han kommer for dem som erkjenner sitt behov for Ham, slik Paulus i Romerne 12 taler om forvandling og fornyelse av sinnet.
Gjennom bilder fra skapelsen og skikkelser som Abraham, Josef, Noah og David vises det at intet menneske kunne bestå anklagen mot seg selv, før Kristus selv levde et feilfritt liv, døde og dermed fikk retten til å sette de fangne fri. Kvinnen ved brønnen og Ruth brukes som eksempler på at Gud ser lengselen og karakteren i hvert menneske og ønsker fellesskap og nærhet med dem.
Mot slutten utfordres tilhørerne til å vende tilbake til den opprinnelige troen og la Gud få gjøre dem hele, ikke fordi de presterer, men fordi Han har lovet det. Talen avsluttes med bildet av Jesus som banker på en dør uten håndtak utenpå, fordi det er mennesket selv som må åpne og slippe legen inn.
Skriftsteder i talen:
Lukas 5:31-32
31. Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; 32. jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Romerne 12:1-2
1. Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste — 2. og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!
| 