Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i profeten Jesaja, som beskriver et folk i åndelig forvirring. Herren tilbyr dem hvile og fred, men de vil ikke ta imot budskapet fordi de holder fast på sine egne ritualer og ordninger. Talen viser at det samme mønsteret går igjen i Jerusalem på Jesu tid og i vår egen tid.
Videre ser talen på bergprekenen, der Jesus går gjennom budene ett for ett, men hopper over sabbatsbudet om hvile. Svaret finnes i stedet i Matteus 11, som talen kaller «den skjulte bergprekenen». Der inviterer Jesus alle som strever og bærer tunge byrder til å komme til ham og finne hvile for sjelen.
Konklusjonen er at hvilen ikke er en dag, et program eller et ritual, men en person: Jesus Kristus selv. Når han blir åpenbart personlig for den enkelte, er sabbaten oppfylt i livet. Talen avsluttes med en appell om å bygge videre på denne personlige åpenbaringen fremfor å holde fast på egne vaner og ordninger.
Skriftsteder i talen:
Jesaja 28:12
12. han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.
Matteus 11:28-30
28. Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! 29. Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. 30. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
| 