Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Elias’ møte med Jezabels trussel i 1. Kongebok 19, der profeten flykter, blir motløs og spør om tjenesten hans har noen hensikt. Gud styrker ham med mat fra en engel og lar ham vandre 40 dager til fjellet Horeb, hvor han ikke møter Gud i storm, jordskjelv eller ild, men i en stille, svak røst.
I den stille røsten får Elias vite at han ikke er alene: 7000 andre har ikke bøyd kne for Baal. Talen knytter dette til bruden i Åpenbaringen — de troende i hver menighetstid som tar imot og lever budskapet for sin tid, og som dermed bærer et liv djevelen ikke kan kopiere. Samtidig pekes det på dommen som venter dem som forkaster budskapet, illustrert ved Elias’ oppdrag om å salve Hasael, Jehu og Elisa, som bilder på trengsel, Kristi gjenkomst og bruden som fullfører oppdraget.
Konklusjonen er en appell om å legge ned strid og dogmer og heller ta imot Guds ord for sin egen tid, med glede over at ens navn er skrevet i himmelen fremfor i tegn og under.
Skriftsteder i talen:
- Matteus 26:52
- 1. Kongebok 19:18
| 