Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Jesu rop om levende vann under høytiden og møtet med kvinnen ved Jakobs brønn, og stiller spørsmål ved om vi lever av gammelt, oppsamlet vann eller søker det friske vannet Gud stadig gir. Den advarer mot lunkenhet, med bildet av menigheten i Laodikea som tror den har nok, mens Jesus står utenfor og banker.
Deretter løftes blikket mot Abraham, som ved 99 år er uten egen kraft, men møter Gud som El Shaddai — den som nærer og gir løfter uten betingelser. Talen bruker bildet av høydehopp for å vise at det er Gud som løfter oss over det vi ikke klarer selv, og peker på budskapet i vår tid som mat som gir kraft til forvandlingen.
Til slutt tegnes bildet av det hebraiske bryllupet, der Åndens komme er ringen i forlovelsestiden og bortrykkelsen er selve vielsen der bruden løftes opp til brudgommen. Talen ender i en appell om å spise budskapet med forventning, i tro på at løftene gjelder for hver enkelt i dag.
Skriftsteder i talen:
1 Mosebok 17:1
1. Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
Johannes 7:37-38
37. Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! 38. Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
| 