Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Markus 7 og historien om den syrofønikiske kvinnen som kommer til Jesus med sin syke datter. Hun blir først avvist, men gir seg ikke, og hennes utholdenhet blir et bilde på hvordan mennesker møter Jesus når de virkelig trenger Ham.
Hovedbudskapet handler om responsen vår når Jesus korrigerer eller setter oss på prøve: trekker vi oss unna, eller går vi et skritt nærmere? Dette knyttes til Emmaus-vandrerne som ber Jesus bli hos dem, og til en fortelling om en fattig enke hvis tro fører til at barna hennes blir frelst og fylt med Den Hellige Ånd. Talen berører også det tredje rykk, betydningen av bønn for vekkelse, og advarer mot likegyldighet og mot å stole på eget vett i møte med åndelig motstand.
Talen avsluttes med en appell om å svare rett når Herren taler, og munner ut i felles forbønn for familie, barn og syke.
Skriftsteder i talen:
Markus 7:28-29
28. Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler. 29. Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
Hebreerne 12:6-8 (parafrase)
6. for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. 7. Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? 8. Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.
| 