Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan man kan vite at man skal være med i oppstandelsen, med advarselen fra 2. Timoteus 2 om å ikke feilplassere denne troen slik Hymeneus og Filetus gjorde.
Gjennom en rekke bibelske vitner, fra Adam og Noah til Peter og Paulus, vises det hvordan mennesker gjennom historien har stolt på Guds kraft til å reise opp igjen. Talen understreker likevel at helbredelse og mektige gjerninger ikke er det sterkeste beviset på oppstandelsen, siden alle mennesker til slutt dør. Det virkelige beviset er at dødens og syndens makt er brutt i den enkeltes liv gjennom Den Hellige Ånd, som beskrives som beviset og pantet på det evige livet.
Talen peker til slutt på Jesu ord om at han selv er oppstandelsen, ikke bare gir den, og oppfordrer hver enkelt til å ta imot ham personlig og søke et høyere liv i seier over synd. Den avsluttes med en bønn om at tilhørerne skal få denne visshet i eget liv, uansett hva som skjer med kroppen.
Skriftsteder i talen:
Johannes 11:22-25
22. men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig. 23. Jesus sier til henne: Din bror skal opstå. 24. Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag. 25. Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
