Kort om talen
El Shaddai betyr «den bebrystede», og talen viser hvordan Gud gir kraft til mennesker som selv er tomme og uten ressurser, slik en mor gir næring til barnet sitt ved brystet. Utgangspunktet er Abraham, 99 år gammel og uten naturlig mulighet til å se Guds løfter oppfylt, i møtet med Herren i 1. Mosebok 17.
Talen tar for seg løftene Gud gir Abraham og kaller dem åndelig mat som Abraham må ta imot og «spise av» for å kunne tro. Den bruker også historien om Rahab som eksempel på at Gud viser miskunn uansett bakgrunn, og advarer mot å søke kraft i systemer, konferanser eller gammel teologi i stedet for direkte hos Gud, med pinsebevegelsens historie fra 1906 som eksempel.
Talen avsluttes med Abrahams møte med de tre mennene i 1. Mosebok 18, der han springer dem i møte som bilde på en levende forventning som vokser fram av å nære seg av Gud. Budskapet er en oppfordring til å legge til side egen utilstrekkelighet, ta imot Guds løfter og løpe Herren i møte når han kommer nær.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 17:1
1. Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
| 