Kort om talen
Innledningsvis reflekterer talen over Jesu lignelse om de to sønnene i Matteus 21, der faren ber begge om å arbeide i vingården: den ene sier nei, men angrer og går, den andre sier ja, men går ikke. Jesus spør hvem som gjorde farens vilje – og svaret peker på at det er handling, ikke bekjennelse med munnen, som teller for Gud.
Ut fra dette bildet advarer talen mot å skape «en bibel i Bibelen» – det vil si å løfte enkelte bibelvers eller deler av skriften over resten, slik at man mister balansen i hele Guds ord. Gjennom eksempler som fariseernes tiendebetaling, sabbatsbudet, Saul, Naaman, Kain og Abel, vises det hvordan mennesker lett overfokuserer på egne favorittsannheter eller egne regler, i stedet for å ta imot hele Ordet slik det er åpenbart gjennom Sønnen i denne tiden.
Talen ender i en oppfordring om å spise «hele Lammet», altså ta imot hele Skriften og hele åpenbaringen som er gitt, ikke bare utvalgte deler. Budskapet knyttes til takknemlighet over den åpenbaringen som er mottatt i vår tid, og avsluttes med bønn om at tilhørerne skal være som sønnen som i utgangspunktet sa nei, men angret seg og virkelig gjorde Faderens vilje.
Skriftsteder i talen:
Matteus 21:31
31. Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Matteus 21:32 (Johannes kom på rettferdighets vei)
32. For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
Hebreerne 1:1-2
1. Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, 2. som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
Hebreerne 1:3
3. han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
| 