Kort om talen
Vi lever i en tid der individet står i sentrum – hva jeg kan få, hva jeg kan oppleve. Talen minner om at Jesus egentlig er sentrum, ikke vi selv, og tar utgangspunkt i 2. Korinterbrev 9,7 om at Gud elsker en glad giver.
Hovedeksemplet er historien fra Lukas 7 om Simon fariseeren, som inviterte Jesus hjem uten å egentlig ære ham, og kvinnen som i stedet vasket Jesu føtter med tårer og salvet dem – et bilde på ekte, kjærlighetsdrevet hengivenhet fremfor tom religiøsitet. Talen bygger videre på dette med bildet av ekte og falske penger: en kristen har verdi fordi Gud har skapt og frelst, og denne verdien viser seg først når troen er i bevegelse og tas i bruk, ikke når den legges bort.
Budskapet ender i en appell om å gi seg selv til Gud – ikke bare penger eller ting, men hele livet – fordi ekte kjærlighet til Herren viser seg i handling, ikke bare ord.
Skriftsteder i talen:
Lukas 7,36-50
36. Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. 37. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve 38. og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. 39. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. 40. Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! 41. En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; 42. da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? 43. Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. 44. Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; 45. du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; 46. du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. 47. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; m…
2. Korinterbrev 9,6-11
6. Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. 7. Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. 8. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, 9. som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. 10. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, 11. idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
| 