Kort om talen
Det er en dag da taleren opplever at Guds Ånd avbryter de planlagte forberedelsene og leder inn i historien om kvinnen i Markus 5 som i tolv år levde med blødning og isolasjon, uten at noen lege eller kur hjalp henne. På vei til et annet hasteoppdrag stopper Jesus fordi hun i desperasjon og tro rører ved fliken av kappen hans og blir helbredet. Denne «avbrytelsen» brukes som bilde på hvordan hedningemenigheten kom inn som et rom i Guds plan mellom Israels historie og fremtid.
Talen utfordrer hvordan man nærmer seg Jesus: ikke med ferdige oppskrifter eller formler, men med samme desperate tro som kvinnen hadde. Historien om Rut, som søker ly under Boas’ kappe, brukes til å vise det samme: å søke Jesus selv fremfor andre læresetninger. Et ord fra Lukas 23 peker videre på menigheter som ikke lenger ønsker åndelig frukt, og det trekkes en linje til at forholdet mellom mann og kvinne speiler forholdet mellom Kristus og menigheten.
Talen avsluttes med et bilde fra Ordspråkene 31 av den dyktige kvinnen som et bilde på menigheten – arbeidsom, omsorgsfull og trofast mot Ordet. Avslutningen er en invitasjon til å strekke seg ut og røre ved Jesus akkurat nå, med budskapet om at det aldri er for sent, og at rommet som åpnet seg er Guds sted for nåde.
Skriftsteder i talen:
Rut 3:9-11
9. Og han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt dekke ut over din tjenerinne; for du er løser. 10. Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nu lagt en større kjærlighet for dagen enn før, ved ikke å gå efter de unge menn, hverken de fattige eller de rike. 11. Så vær nu ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne.
Markus 5:28
28. For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
Efeserne 5:22-33
22. I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! 23. for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser. 24. Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting. 25. I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den, 26. for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, 27. forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig. 28. Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv; 29. ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; 30. for vi er hans legemes lemmer. 31. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32. Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. 33. Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
| 