Kort om talen
Talen handler om hva det vil si å ha en rettferdighet som langt overgår fariseernes, med utgangspunkt i Bergprekenen (Matteus 5:17-20). Jesus advarer mot en religiøsitet som ligner fariseerne: ytre skinn, kritikk av andre og strenge regler uten kjærlighet innenfor. Talen viser at en slik overgående rettferdighet ikke er noe mennesket presterer selv, men noe Den Hellige Ånd skaper i den som følger Kristus.
Videre pekes det på et enkelt, stille kristenliv som bildet på bruden i Matteus 25 — å holde lampen tent og la Ånden få plass, fremfor å jage etter nye systemer og regler. Talen berører også advarsler om den økumeniske bevegelsen og profetiske ord fra tidligere år, som et tegn på at tiden nærmer seg. Budene fremstilles ikke som byrder, men som løfter Gud selv gir kraft til å leve ut.
Konklusjonen er en invitasjon: den høyere veien handler ikke om å streve, men om å komme til Kristus og hvile i Ham, med Hans ord som sikte og Hans Ånd som kraft.
Skriftsteder i talen:
Matteus 5:17-20
17. I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 18. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. 19. Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20. For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
Matteus 23:1-32 (utdrag)
1. Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: 2. På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3. Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; 4. de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. 5. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, 6. og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene 7. og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. 8. Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 9. Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 10. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 11. Men den største blandt eder skal være eders tjener. 12. Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. 13. Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. 14. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom. 15. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste…
Matteus 24:3
3. Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
| 