Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 2. Korinterbrev og sammenligner to herligheter: den som kom med loven gjennom Moses, og den som kom ved Jesus Kristus. Loven var nødvendig, men forbigående og maktesløs til å frelse, mens åndens tjeneste er langt rikere og evig.
Hovedbudskapet er at denne herligheten er lagt ned i skrøpelige mennesker, «leirkar», nettopp for at kraften skal vise seg å komme fra Gud og ikke fra oss selv. Det er ved å legge eget liv og egen styrke til side at Kristi kraft får virke gjennom en, og talen advarer samtidig mot tidens løgner og press som forblinder mennesker for sannheten i evangeliet.
Avslutningsvis oppmuntres tilhørerne til å ikke miste motet selv når det ytre svekkes, men holde blikket festet på det usynlige og evige. Det oppfordres til daglig fornyelse gjennom bønn og Guds ord, i tillit til at Kristus er en nådefull yppersteprest og at en evig bolig venter hos Gud.
Skriftsteder i talen:
2. Korinterbrev 3:7-8
7. Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant, 8. hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
2. Korinterbrev 4:7
7. Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,
| 