Kort om talen
Et telt i Himmelen
Talen tar utgangspunkt i Hebreerbrevet og det Paulus skriver om Jesus som øversteprest. Etter at han har gått gjennom det gamle prestedømmet og offersystemet, er konklusjonen at Jesus nå gjør tjeneste i det himmelske tempelet, ikke et tempel bygget av mennesker. Der er han vår øversteprest, og gjennom sitt eget blod, gitt én gang for alle, har han renset menneskers samvittighet fra synd.
Talen viser videre hvordan Guds ord gjennom historien har blitt gjenopprettet steg for steg, og hvordan dette nå har ført fram til en fullstendig åpenbaring i vår tid. Den advarer samtidig mot vantro, slik Israel viste i ørkenen, og understreker at det kreves tro både på Guds ord og på Guds gjerninger. Helliggjørelse trekkes fram som en nødvendig del av livet i den nye pakten.
Avslutningsvis oppfordrer talen tilhørerne til å søke Jesus for å få renset samvittigheten og fylt livet med Den hellige ånd. Den appellerer til å holde fast ved det budskapet Gud har gitt i denne generasjonen, uten å la seg lede bort av andre stemmer.
Skriftsteder i talen:
Hebreerne 3:12-13, 15-19
12. Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; 13. men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik; 14. for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden. 15. Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, 16. hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses? 17. Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? 18. Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? 19. Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
Hebreerne 7:24-28
24. men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 25. og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26. For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27. en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28. For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Hebreerne 8:1-6
1. Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene, 2. med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske. 3. For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære. 4. Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene, 5. de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet. 6. Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.
Hebreerne 9:23-28
23. Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse. 24. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25. og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; 26. ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. 27. Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom, 28. således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.
| 