Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i bildet av å kjempe i krig med kjærlighet i stedet for frykt, og handler om Guds kjærlighet som grunnlaget for alt et menneske gjør. Gjennom Matteus 12 og dåpsberetningen i Matteus 3:17 viser talen hvordan Jesu trygghet lå i å vite seg elsket av Faderen — en visshet som gjorde ham fri fra behovet for menneskers bekreftelse og fra manipulasjon.
Talen går videre til spørsmålet om hvilket gudsbilde tilhøreren bærer på, og bruker Jesaja 53 og Paulus’ vitnesbyrd i 1 Timoteus 1 til å vise at evangeliet handler om barmhjertighet man mottar, ikke noe man opparbeider seg. Gjennom 1 Korinterne 13, Judas’ brev, Johannes 16:27 og 1 Johannes 4 bygges bildet av en kjærlighet som kommer fra Gud selv, før mennesket elsket ham tilbake.
Talen avsluttes med en direkte appell om å ta imot denne kjærligheten og barmhjertigheten, med budskapet om at når dette får synke inn, faller mye annet i livet på plass.
Skriftsteder i talen:
Matteus 3:16-17
16. Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. 17. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.
Matteus 12:15-21
15. Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. 16. Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent, 17. forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: 18. Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. 19. Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene; 20. han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier. 21. Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
| 